Sjømannsliv og krigseilas: Bøkene hedrer krigsseilerne

Samlet sett er disse bind om krigs-seilasen en ruvende skildring av de norske sjøfolkenes heltemodige og avgjørende innsats i den andre verdenskrigen. Mange mener dette er Jon Michelets viktigste verk.

Jon Michelet
“En sjøens helt. Skogsmatrosen”
October forlag 2012 - 798 sider

Jon Michelet
“ En sjøens helt. Skytteren”
October forlag 2013 - 612 sider

Jon Michelet
“ En sjøens helt. Gullgutten”
October forlag 2014 - 576 sider

Jon Michelet
“ En sjøens helt. Blodige strender”
October forlag 2015 - 697 sider

Jon Michelet
“ En sjøens helt. Krigens hjemkomst”
October forlag 2018 - 567 sider

Den største skam i norsk etterkrigshistorie er norske regjeringers behandling av krigsseilerne. Krigsseilernes store innsats for alliert seier er tiet bort og glemt. Mange etterkommere av krigsseilere ser på dette som et utilgivelig svik.

Gerhardsen-regjeringene sørget for at “kameratene” fra fangeleirene i Tyskland fikk posisjoner og makt i et fritt Norge etter siste krig. Takket være de sivile krigsseilernes innsats kunne disse krigsfangene fra Tyskland vende hjem til et fritt Norge. Gerhardsen og hans regjeringer vendte imidlertid ryggen til krigsseilerne. Det var takken for avgjørende krigsinnsats: Krigsseilerne fikk ikke den hjelp de trengte etter krigstraumene når de gikk i land. Krigsseilerne fikk heller ikke det økonomiske oppgjøret som de hadde krav på. De ble heller ikke hedret for sin enorme krigsinnstas.

Bind 1
Få forfattere har skrevet om denne dramatiske krigsseilasen under andre verdenskrig. Mest kjent er Per Hanssons bok: “Hver tiende mann måtte dø” fra Gyldendal som utkom i 1967. Gledelig er derfor at Jon Michelet tar tak i dette temaet og bringer Krigsseilernes sak fram fra glemselen.

Men ingen i October forlag hadde “baller” nok til å be Michelet halvere denne Leca-blokken av et verk for å få fram et bedre manus. Først etter drøye fire hundre sider får vi skildringer av krigsseilerlivet. Slik sett er kun halve boka om krigs-seilas. Boken preges også av utallige, lange leksikalske sitater fra oppslagsverk bl.a. flettet inn som dialog mellom skipsmannskapet ombord: Dette virker kunstig og unaturlig selv om forfatteren tar i bruk et fargerikt språk for å gi figurene liv. I tillegg druknes leserne i alt for mange detaljer som er mer eller mindre uvesentlig for storyen.

Når krigsseilasen først setter inn klarer forfatteren å skildre dette på en levende og god måte: Mannskapet ombord i skipet M/s “Tomar” med hovedpersonen Halvor Skramstad “Skogsmatrosen” fra Rena i spissen.

Det forfatteren lykkes best med er å beskrive sjømanns miljøet sett fra mannskapets posisjon. Dette er en innsikt som krydrer manuset og gir et innblikk i sjømannslivet i mellomkrigstiden og første året av andre verdenskrig.

Bind 2
Bind to “Skytteren” handler i sin helhet om tankfart i krigsårene ombord i en norsk oljetanker med det oppdiktede navnet “Iberia”. I denne romanen følger vi tett på lettmatros og hovedpersonen Halvor Skramstad i krigens uhyggelige seilas.

Vi kommer også tett på mannskapet ombord og får et klart bilde av krigens ufattelige gru i konvoitrafikken. Miljøet ombord i det som den gang var en av de største tankskipene i konvoitrafikken skildres med dyp innsikt i sjømannslivet og detaljkunnskap om skip og skipsfart. Tankfarten var særs viktig for drivstoffleveranser i krigen mot Hitler-Tyskland.

En kjærlighetshistorie i all krigsdramatikken får forfatteren også plass til i denne spennede og detaljrike skildringen med mange saftige sjømanns-uttrykk.

Denne boka er bedre enn den første med hensyn på dialogene mellom personene som skildres. De leksikalske kunstige dialogene i bind en er her skiftet ut med en mer naturlig kommunikasjonsform sjøfolk i mellom.

Stor takk til Jon Michelet for det omfattende arbeidet han har lagt ned for å formidle de ufattelige lidelsene krigsseilerne måtte leve med i fem harde krigsår på sjøen. Bøkene er blitt vel tatt i mot og selger bra. Det kan forhåpentlig inspirere flere forfattere til å skrive om krigsseilerne.

Bind 3
“Gullgutten” er den beste boka så langt. Den er meget godt skrevet og fri for skjemmende lange leksikalske sitater som første bind. Her er det rett på storyen om hovedpersonen matros Halvor Skramstads dramatiske sjømannsliv i krigs-seilasen om bord på tankeren “M/T Vivian”.

Boka er sammenhengende spennende og gir et fantastisk godt bilde av den traumatiske og dramatiske seilasen under andre verdenskrig. Forfatteren har åpenbart lagt ned et omfattende arbeid i å tegne et så riktig som mulig bilde av disse grufulle krigsårene.

Vi kommer også tett på mannskapet ombord og får et godt bilde av den mangfoldighet av personligheter som preger besetningen ombord på tankskipet. Vi får innsyn i mannskapets forskjellige måter å takle stresset på - og avreagering i havnene. Det skal en meget sterk psyke til for å stå ombord i et skip under slike ekstreme forhold: Dødsangsten og ulike refleksjoner omkring livet følger dem. Boka gir et realistisk bilde av den norske sjømanns innsats under denne krigen.

Mange av oss lesere har slekt som seilte i denne krigsseilasen. Min bestefar seilte under begge verdenskrigene - under andre verdenskrig på tankfart bl.a. på Murmansk og deretter på Normandi i siste fase av krigen. Han snakket aldri om krigen. Jon Michelet har med sine tre bind om krigsseilasen hjulpet meg til å forstå hvorfor bestefar aldri snakket om krigsseilasen. Denne farten var så ufattelig traumatisk at det antakelig var umulig for oss landkrabber i familien å forstå hva bestefar hadde gjennomgått. Først i 1988 over 20 år etter bestefars død kommer “frihetsmedaljen”: Den er til nå eneste takk for krigsinnsatsen.

Bind 4
Hovedpersonen Halvor Skramstad oppholder seg i USA over lengre tid i bind 4. Her dukker det opp situasjoner for krigsseilere som er ukjent for de fleste bl.a. i forbindelse med byråkratiske, helsemessige og personlige forviklinger, med militært kurs som skytter i den norske marinens avd. i USA mm. Nortraships dårlige administrasjon belyses også.

Som kjent hadde handelsfartøy kanoner ombord
under konvoyfarten og disse skytterne var liksom Skramstad fra den norske marinen. Halvor Skramstad er også med på hemmelig oppdrag på Afrikakysten. Derfor seiler den tidligere matrosen Skramstad nå videre som skytter ombord i handelsflåten i denne krigen.

Halvor er ikke en gjennomsnitts sjømann på denne tiden. Han er sterkt opptatt av politikk på venstresida og vikler seg inn i en del konflikter som sjømenn flest kanskje ville styrt unna. Boka slutter dramatisk når invasjonen i Normandie starter. Det betyr at siste bok starter dramatisk.

Jon Michelet klarte å skrive ferdig den femte og siste betydningsfulle boken i denne serien før han døde i 2018.

Bind 5
Like etter at forfatteren gikk bort kom hans siste bind i serien om “Skogsmatrosen”. Første halvpart av boka omhandler norske sjøfolks kamp i Asia. Først på hospital på en trope-øy som følge av at Skramstad ble bombeoffer og ombord i handelsflåten Nortraskip. Et betydelig antall skip med norsk besetning seilte med forsyninger til den Amerikanske krigen mot Japan. Denne brutale og traumatiske del av krigs seilasen er ikke så kjent i Norge, men desto viktigere å løfte frem. Denne krigen varte lengre her enn i Europa. Mens nyhetene om befrielsen av land etter land i Europa - også Norge - kjempet disse norske heltene for sine liv mot intense japse-angrep for amerikanske interesser.

Siste del av boka er krigsseilernes hjemkomst og det harde livet som møtte dem: Her skildres den brutale virkeligheten krigsseilerne uventet kom hjem til etter at de som gruppe medvirket avgjørende til å vinne krigen.

Det politiske systemet anført av Arbeiderpartiet under Gerhardsen-regjeringen og store deler av det norske folk svek krigsseilerne på nær sagt alle måter: økonomiske, helsemessing mv. Mange gikk til grunne bla. på grunn av krigs-traumer og derpå følgende alkoholproblemer.

Hovedpersonen hadde en tung hjemkomst preget av krigs-nerver, fysiske og psykiske helseskader og alkoholproblemer.

Michelet brukte sine siste krefter til å skildre de brutale livene krigsseilerne fikk også etter krigen og har mer en noen annen forfatter løftet frem en gruppe krigshelter som ikke fikk den rettferdige heder og hjelpen de ble lovet og så absolutt trengte og fortjente.

Vi etterlatte etter krigsseilerne glemmer ikke sviket mot krigsseilerne etter krigen:

Takk for dette ruvende bokverket Jon Michelet.