To skikkelser styrter frem fra mørket, drar meg inn i en korridor hvor et stearinlys blafrer bak et tykt jerngitter. En stemme bak gitteret sier:

- Tickets Sir. De må kjøpe billett for å komme inn i Taj Mahal.

Taj Mahal eller Kronepalasset i den indiske byen Agra er kanskje verdens vakreste byggverk.

Etter en heldags busstur på overfylte indiske Tata-busser var målet nådd midnattstid. Elektrisk lys fants ikke. Bevæpnet med lommelykt, kamera og endelig billett, skulle stedet utforskes i stjerneklart måneskinn, da det regnes være på sitt vakreste. I varm bris duver palmekronene og parkplanter langs det langstrakte bassenget som deler gangveien mot det kubiske “eventyrslottet” med kuppel. Her og der blinker en oljelampe mot den hvite marmormosaikken, mens månen lyser opp det muslimske praktverket som et eventyr fra tusen og en natt. Fire minareter i hvit marmor omkranser Taj Mahal som et sentrum i en vakker park omringet av bygninger i liknende byggestil av røde stein. Dette er den berømte bygningen avbildet i skolebøker. En drøm om Orienten…

Kontrast
Taj Mahals mektige stillhet er en annen verden - en enorm kontrast til Indias mas i alle byer, tettsteder og landeveier med et usystematisk virvar hvor tilfeldighetenes lover råder og herjer.

Ved trappeoppgangen i enden av bassenget satt tre vakter rundt en oljelampe huket over en haug fillete, sokkliknende “beskyttere” alle gjester måtte leie hvis de ikke ville ta av seg skoene.

La gå. Frem med en Rupee´ og på med beskytterne. Så opp marmortrappen til platået med en minaret i hvert hjørne og med palasset i sentrum, inn hovedinngangen, gjennom to bueganger til Taj Mahals hjerte.

Det store rommet i mosaikk av marmor og edelsteiner tar det meste av palasset. Lyset fra lommelykten tett opp til mosaikken gir det klareste bilde av prakten. Steinene gir gjenskinn i alt fra rødt og grønt til hvitt og sort. Ikke underlig det tok 18 år å bygge praktverket fra 1632.

Yndlingshustru
Midt i hallen symmetrisk om midten ligger kopien av en kvinnes kiste: Hun som ga inspirasjon til at bygget ble til som hennes gravkammer: Murmataz Mahal, byggherre Sjah Jahans høyt elskede yndlings hustru, som døde i ung alder.

Hans kiste står til venstre for hennes, liksom i det egentlige kapellet - i kjelleren like under hvor gravkammeret deres med de ekte kistene står.

Sønnen drepte sin far Sjah Jahan etter at Taj Mahal var bygd. Dette for å forhindre at det ble bygd et enda større palass til Sjahens grav, ifølge den lokale guiden stasjonert i hallen.

Guiden hadde stukket bort skiltet som forteller gjester at han ikke skal ha penger. Etter endt seanse legger han ut om sin fattigdom og tigger en slant eller mer. Sedlene lar han ligge igjen på kisten som norm for turisters gavmildhet, mynter stikker han raskt i lommen.

Han hever stemmen til en muslimsk hymne. Lyden ljomer i en utrolig vakker akustikk - vakrere enn noen annen jeg har hørt. En europeisk fløytist spiller noen toner. Det lyder enda vakrere. Guiden føler seg utkonkurrert og ber han tie.

Hallen hvor kistene står er omkranset av en indre sirkel med to til tre meter høye utskårede vegger i marmor. Lyset fra innsiden blinker gjennom mønsteret i utskjæringene…

Gravkammeret
Jeg går ned i gravkammeret. Ned den lave, støvete trappen og gjennom en gang. Det svake lyset fra lommelykten min streifer de ekte marmorkistene.
Jeg er i gravkammeret…

De hvite, mosaikk-kistene i marmor er brunet av elde. Turister slipper sjelden ned i gravkammeret. Derfor finnes identiske kopier i den store hallen like over.

Den klemmene stillheten i gravkammeret avbrytes av subbende skritt som et fjernt ekko over gravkammeret forbi huller i gulvet som fører ned hit. En vissen blomsterkvast ligger på Mahals kiste. Hun var vakker…

Valfartssted
Jeg krabber opp og ut. I måneskinnet streifer en og annen turist eller pilgrim omkring i den behagelige nattetemperaturen. Dette er muslimenes valfartssted: Et vakkert minne om Islams storhetstid i India.

Jeg sklir tilbake til de tre vaktene rundt oljelampen, leverer beskytterne tilbake og tusler ned i parkanlegget og ut i landsbyen: På leting etter overnatting i en sykkelrikshaw med en lokalkjent mann ved pedalene. Fem dekorerte kameler ruver i gatene med staselig ryttere. Bjeller markerer de veldige dyrenes majestetiske skritt gjennom landsbyen som er i ferd med å gå til ro.

Å ferdes i India om natten er å friste til ran, overfall og drap. Det haster å finne et krypinn. Helst ikke i friluft av redsel for slanger eller annet dødelig utøy. Jeg ender i en gammel buss hvor sovepose og liggeunderlag rulles ut over to dobbelseter med ryggsekken imellom. Verdisaker puttes i soveposen med kamera og filmer. En lommekniv er klar til selvforsvar.

Frokost klokken fem. Bananer, en pakke kjeks,vitamin- og malariatabeletter samt en indisk Campa-Cola.

Turistmagnet
Nytt besøk i Taj Mahal som stiger frem av morgentåken med glinsende marmor. En kunstner støtter opp sitt staffeli og tasler videre med sitt ufullkomne kopi. En fotograf smyger rundt i parken. Turister surrer omkring.

Her er inderne med sine tallrike familier og kvinner i anstendig fargeprakt. Her er arabere omkring en islamsk guide. Han legger ut om Islams storhetstid, den de mistet. Her stresser japanere, små og stillferdige omkring med sitt nye, finpussede kamerautstyr.

Fargerike amerikanere traver rundt med sitt rituelle: “very nice” eller “we just arrived from Hong Kong 50 minutes ago, and are leaving for Paris this afternoon.”

Velkledde unge indere lurer omkring med sine glatte, drevne veltalenhet. De letter turistene for verdisaker - om dagen med scharme og knep - om natten med kniven:

-Welcome to India, Sir!

Les alltid UDs oppdaterte reiseråd før du reiser:
https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon/id2413163/