Kathmandudalen i Nepal er et kulturelt skattekammer hvor mange såkalte “pakketurister” får svært knapp tid på seg til å oppleve de fantastiske byggverkene og det yrende folkelivet i dalens tre byer: Kathamandu, Patan og Bhadgaon.

Store kulturskatter med utallige dekorasjoner utskåret i treverk dekorerer tempelbyen Hanuman Dhoka i Kathmandu.

Mange turister kommer til de severdige stedene i grupper med reiseleder: Får knapp tid til å utforske området etter guidens oppramsing. Så neste. Rundt dem kryr tiggere, selgere, skopussere. Fattige mennesker. De har lært at turistene kommer og reiser raskt og at de derfor ikke lærer seg prisene i dette samfunnet.

Tilbudene fra alle kanter kan virke gode etter våre vestlige beregninger og verdiskalaer. Men etter nepalsk målestokk kan de være flere hundre prosent over. Så betales det forlangende ofte uvitende om prutningsmonn. Salg og kjøps forhandlinger er vanlig her, men historie i mange sammenhenger i Norge på detaljplan.

Pytt, om en blir litt lurt i en handel, så betraktes det helst som uhjelp. Da har ingen tatt skade av det! Når vi derimot vet at flere tiggere i turistområdene i India og Nepal tjener mer på tigging enn lavtlønnsgrupper i samfunnet, begynner imidlertid gavmildheten å få uante konsekvenser. Det lønner seg å tigge i Kathmandu og tigging øker derfor i omfang. Barn blir fort grepet av tigging og skolegang og andre viktige sysler må vike. Det er derfor betenkelig å gi barn som tigger.

.

Vakre detaljer fra dekorasjonene i tempelbyen Kathmandu.
Foto Gunnar Christensen.

Tiggere har sin naturlige plass i et hindusamfunn og fungerer som del av dette også uten turistene: Selv hinduer med små inntekter gir til tiggere fordi dette gir giveren en velsignelse i følge hindutroen.

Selgerne har funnet ut at turistene kan “lures”: De betaler overpriser. Dette tiltrekker oppmerksomhet til alt turister har interesse av å kjøpe. Både barn og voksne er ivrige etter å tilby turistene varer og tjenester fordi her kan være lettjente penger. På den måten blir turistene en “lykkebod” noe som fører til at man blir nedrent av tilbud og tilrop: “Special price for you, Sir”.

Dette medfører at de næringer som har med turisme å gjøre i smått og stort blir relativt sett høyinntektsgrupper. Dette medfører igjen at disse får økt sosial anseelse, og en glidning i samfunnssystemet er i gang med endringer av statuser. Flere ønsker å tjene mer og flere prøver seg i turistbransjen.

Turistene og deres velstand vies stor oppmerksomhet, og deres verdiskalaer forplanter seg i nepalerne gradvis, men merkbart. De vestlige ting som moped og kjøleskap etc. settes høyere enn den fine, gamle bygge-kulturen som råtner bort og forfaller.

Få kan kjøpe seg vestens ting, men fristelsene er der og økt kriminalitet er et faktum. Vinningsforbrytelsene øker i takt med turistmengden. Turistene har ting: Kameraer, smykker og andre kostbarheter som ligger ufattelig langt borte fra en vanlig nepaleres økonomiske muligheter.

Poppmusikken har kommet til Kathmandu. Vestens poppmusikk markedsføres og spilles i kafeer og andre offentlige steder. Den gamle lokale folkemusikken bryr ungdommen seg ikke om.

Durbar Square i Patan har mange turstmagneter. Foto Gunnar Christensen:

Den stolte og vakre bygge-kulturen i Kathmandudalen har oftest ingen verdi for den jevne nepaleres annet enn at den bidrar til å skaffe stedet turister. Unntak fra dette er hindutempler som er i bruk og ofte uten adgang for turister. Nepal har ikke midler til å redde de mange vakre bygningene med utallige treutskjæringer.

Landet er fastlåst i et sosialt system som tillater en enorm klasse forskjell. Få rike og utallige fattige på det laveste eksistens-minimum. Sosiale hjelpetiltak må derfor stå høyere enn å berge bygge-kulturen mener mange. Dog det ser smått ut med begge deler.

Turistene gir Nepal verdifull valuta som landet fordeler etter egen politisk prioritet skala. Turismen er både til fordeler og ulemper for landet. Mange U-land har beslektede problemer og vi besøker dem som turister.

De pengene vi “legger igjen” i landet til betaling for varer og tjenester har tilsynelatende større konsekvens for uland enn iland. Det er derfor av betydning at vi tenker over hvordan vi kan “legge igjen” pengene våre i dette landet på en måte som er både vertslandet og oss selv til gode:

Titt litt i tiggerbollen for å se hva er vanlig å gi en tigger. Ha med mye småmynter så det som gies til tiggere kan fordeles på flere. Forhør priser flere steder før større kjøp, men vær ikke gjerrig: Ofte ligger stort arbeid og godt håndverk bak tingene som er til salgs i Nepal.

Les alltid UDs oppdaterte reiseråd før du reiser:

https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon/id2413163/